Arbeidsrett regulerer vilkårene i arbeidslivet. Den omhandler altså rettsregler som gjelder mellom partene i arbeidsforhold, dvs. forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Disse rettsreglene er nedfelt i arbeidsmiljøloven.
Tvister som gjelder tariff-avtaler skal reises for Arbeidsretten, som er en egen domstol for fagorganisasjoner.
Arbeidsrett er en vanlig fellesbetegnelse på arbeidslivets regelverk. Arbeidsretten deles vanligvis opp i to deler; den individuelle del, som er reglene som gjelder den enkelte arbeidstaker og dennes forhold til sin arbeidsgiver, og den kollektive del som dreier seg om reglene om tariffavtaler, hvem som er bundet av dem, og tolkningen av slike avtaler.
1. Den individuelle del
I den individuelle delen av arbeidsretten behandles reglene vedrørende ansettelsesforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. De mest brukte lovene er arbeidsmiljøloven , tjenestemannsloven (for statsansatte) og ferieloven, samt særlig kapitlet om sykepenger i folketrygdloven. En arbeidsgiver må en ha en viss oversikt over og følge lover og regler som gjelder for ansettelse, arbeidstid, lønn, skattetrekk, permisjoner, ferie, forsikringer, sykepengeordningen osv.
2. Den kollektive del – Tariffavtalen
Sentralt i den kollektive del er tariffavtalen. Dette er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Tariffavtalen er i hovedsak ufravikelig.
Vi finner lovgrunnlaget for tariffavtalene i privat sektor i arbeidstvistloven. For offentlig sektor er det tjenestetvistloven som gjelder. De to lovene har i hovedsak samme innhold og oppbygning. Arbeidstvistloven definerer innledningsvis flere begreper:
En fagforening er enhver sammenslutning av arbeidstakere eller arbeidstakernes foreninger, når sammenslutningen har det formål å ivareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere.
En arbeidsgiver defineres som enhver som sysselsetter en eller flere arbeidstakere
En arbeidsgiverforening er en sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger, når den har det formål å ivareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere.
Tariffavtalene er vanligvis todelte:
Del 1 kalles hovedavtalen og inneholder bestemmelser om forholdet mellom arbeidsgivere og de tillitsvalgte, inngåelse og om varighet, opphør og oppsigelse av tariffavtalen , fredsplikt og arbeidskamp.
Del 2 Kalles normalt overenskomst og inneholder bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår .
I de bedrifter hvor man har tariffavtale, vil den individuelle arbeidskontrakten og tariffavtalen til sammen utgjøre den enkeltes arbeidsavtale.
I bedrifter som har tariffavtale, gjelder denne overfor både organiserte og uorganiserte arbeidstakere.
Arbeidsretten – en spesialdomstol for arbeidslivet (arbeidstvistlovens kap. 4)
Blir det tvist om det foreligger en tariffavtale, eller hvordan denne skal forstås, kan hver part etter forhandlinger bringe tvisten inn for arbeidsretten. Retten behandler også spørsmål om en arbeidskamp (f.eks. streik og lock – out) er lovlig.
Tvister om individuelle arbeidsforhold f.eks. om en oppsigelse er usaklig, behandles ikke av arbeidsretten, men av de ordinære domstoler. Arbeidsetten har syv medlemmer, hvorav tre juridiske. De øvrige fire oppnevnes fra partene i arbeidslivet. Med to medlemmer fra hver side.
Tvistene som Arbeidsretten behandler kalles rettstvister. Den har ikke direkte innflytelse på innholdet i tariffavtalene, f.eks. om lønn og arbeidstid. Tvister om dette løses partene i mellom ved forhandlinger, ved arbeidskamp, ved hjelp av riksmeklingsmannen, eller ved tvungen lønnsnemd. Slike tvister kalles interessetvister.